Etter hvert som dagene blir kaldere, står lærerne ikke bare overfor den vanlige sesongmessige kampen med å holde klasserommene ved en behagelig temperatur, men de prøver også å redusere antallet COVID-19-virus i miljøet. Hvordan redusere virusspredning er viktig kunnskap for lærere – akkurat som det var for et århundre siden da influensapandemien rammet i 1918.
På samme måte som vi forventer at folk skal forstå det grunnleggende om ernæring når de planlegger en meny, trenger vi en god forståelse av bygningsvitenskap for å få de sunneste, mest produktive og hyggeligste miljøene i bygningene våre. Hvordan kan lærere håndtere klasseroms-"fugg" og COVID-19 i vinter?
Fug-problemet
En vanlig fremgangsmåte om vinteren er å lukke klasseromsvinduene og slå på varmeovnene. Men hvis du går inn i et overfylt rom som har vært tett lukket en stund mot uteluften, vil du legge merke til en tydelig overgang til det som høflig kan kalles en fug.
Denne bakterien har høy luftfuktighet og høye karbondioksidnivåer (CO2), og er et naturlig produkt som mennesker puster inn i kroppen. Hvis denne luften ikke fjernes og erstattes med frisk luft, vil CO2-nivåene stige. Og når dette skjer, øker tettheten og konsentrasjonsevnen synker betydelig.
Bygningsdesign sikter vanligvis mot 1000 deler per million (ppm) – eller færre – CO2 i luften. Denne standarden ble utviklet for omtrent 100 år siden og er basert på å fortynne kroppslukt til et akseptabelt nivå.
Men kroppslukt er ikke den eneste bekymringen.
For fokuserte oppgaver begynner konsentrasjonsevnen vår å avta ved CO2-nivåer over 1000 ppm, og akutte helsesymptomer starter ved konsentrasjoner over 5000 ppm.
Moderne teknologi kan nå fortelle oss når nivåene er for høye: enheter installeres i klasserom på New Zealand for å varsle skoler når nivåene når 800 ppm, slik at de kan handle for å redusere CO2.
COVID-19 i miksen
Så, hva kan lærere og elever gjøre for å senke CO2- og virusnivåene i klasserommet?
I en tid der varmepumper varmer opp, kjøler ned og skyver luften rundt i et rom, er det fristende å se på tettheten som løselig ved å kjøre varmepumpen. Varmepumper kan få luften til å føles friskere, men de sirkulerer bare eksisterende luft uten å endre CO2-nivåene eller fjerne virus som finnes i luften.
Derfor er ikke disse et godt alternativ for å hjelpe konsentrasjonen eller redusere risikoen for virusspredning.
Hva med luftrensere? De blir installert i noen klasserom. Disse enhetene resirkulerer luften i et rom og «renser» den enten gjennom UV-stråling eller filtre. Så de kan bidra til å redusere virusnivåene i luften, men de senker ikke CO2 og kan bare være halve løsningen.
Ventilasjon er løsningen for å senke CO2-nivåene.Luft som ventileres utenfra og inn i klasserommet har lavere CO2-nivåer enn luften som er «forurenset» av elever og lærere som puster ut CO2. En dansk forskergruppe fant at «økte ventilasjonsrater i klasserom har en positiv effekt på kortsiktig konsentrasjon og logisk tenkning hos barn som utfører skolearbeid».
Ventilasjon kan skje gjennom åpne vinduer eller et mekanisk system som trekker frisk luft utenfra. For et klasserom med 33 personer gir 0,5 kvadratmeter med åpne vinduer på motsatte sider av rommet tilstrekkelig ventilasjon for å holde CO2-nivåene nede og konsentrasjonsnivåene oppe ved å skifte luft omtrent seks ganger i timen.
Denne tilnærmingen er ikke ny. Etter influensapandemien i 1918 ble det utformet klasserom med åpent luftmønster, med vinduer på to sider av rommet som kunne åpnes for å la frisk luft strømme gjennom.
Å ventilere rommet med frisk luft reduserer også virusmengden i miljøet. Professor Richard Corsi, en luftkvalitetsekspert ved University of California Davis, anslår at luften i et lukket rom som har 700 til 800 ppm CO2 kan inneholde 0,8 til 1 prosent COVID-19-virus under et utbrudd når ingen bruker munnbind. Munnbind reduserer denne risikoen ytterligere.
Å åpne vinduer kan kreve økt oppvarming – og støydistraksjoner utenfra klasserommet må håndteres. Men dette kan være prisen vi må betale for å ha komfortable og trygge bygninger om vinteren.
Holtop utvikler innovative ventilasjonsløsninger for bolig- og kontorbygg, og ventilasjonssystemene møter fullt ut bygningsutfordringene med hensyn til energieffektivitet og inneluftkvalitet. De veggmonterte og gulvstående ERV-ene oppfyller kravene til klasserom, noe som gir nok friskluft til innemiljøet. Andre takmonterte ERV-er med stort luftvolum er mer egnet for store områder, som innendørs stadioner, musikkklasserom og bibliotek.
Nedenfor er noen skoleprosjekter til referanse.
Publisert: 23. november 2022
