Mens ekstreme hetebølger herjer i USA, Europa og Afrika og dreper tusenvis, advarer forskere om at det verste fortsatt venter. Med land som fortsetter å pumpe klimagasser ut i atmosfæren og sjansen for at meningsfull føderal klimalovgivning smuldrer opp i USA, kan sommerens kvelende temperaturer virke milde om 30 år.
Denne uken var mange vitne til den dødelige virkningen ekstrem varme kan ha i et land som er dårlig forberedt på brennende temperaturer. I Storbritannia, hvor klimaanlegg er sjeldent, ble offentlig transport stengt, skoler og kontorer stengt, og sykehus avlyste ikke-akutte prosedyrer.
Klimaanlegg, en teknologi mange tar for gitt i verdens rikeste nasjoner, er et livreddende verktøy under ekstreme hetebølger. Imidlertid har bare omtrent 8 % av de 2,8 milliarder menneskene som bor i de varmeste – og ofte fattigste – delene av verden for tiden klimaanlegg i hjemmene sine.
I en fersk artikkel modellerte et team av forskere fra Harvard China Project, som holder til ved Harvard John A. Paulson School of Engineering and Applied Sciences (SEAS), den fremtidige etterspørselen etter klimaanlegg etter hvert som dager med ekstrem varme øker globalt. Teamet fant et enormt gap mellom dagens klimaanleggskapasitet og det som vil være behov for innen 2050 for å redde liv, spesielt i lavinntektsland og utviklingsland.
Forskerne anslo at i gjennomsnitt vil minst 70 % av befolkningen i flere land trenge klimaanlegg innen 2050 hvis utslippsraten fortsetter å øke, med et enda høyere tallet i ekvatoriale land som India og Indonesia. Selv om verden oppfyller utslippsgrensene fastsatt i Parisavtalen – noe den ikke er på vei til å gjøre – vil i gjennomsnitt 40–50 % av befolkningen i mange av verdens varmeste land fortsatt trenge klimaanlegg.
«Uansett utslippsbaner, må det være en massiv oppskalering av klimaanlegg eller andre romkjølingsalternativer for milliarder av mennesker, slik at de ikke blir utsatt for disse ekstreme temperaturene resten av livet», sa Peter Sherman, postdoktor ved Harvard China Project og førsteforfatter av den ferske artikkelen.
Sherman, sammen med postdoktor Haiyang Lin, og Michael McElroy, Gilbert Butler-professor i miljøvitenskap ved SEAS, så spesifikt på dager da kombinasjonen av varme og fuktighet, målt ved den såkalte forenklede våtpæretemperaturen, kunne drepe selv unge, friske mennesker i løpet av timer. Disse ekstreme hendelsene kan oppstå når temperaturene er tilstrekkelig høye, eller når fuktigheten er høy nok til å forhindre at svette kjøler ned kroppen.
«Selv om vi fokuserte på dager da den forenklede våtpæretemperaturen oversteg en terskelverdi som gjør temperaturene livstruende for folk flest, kan våtpæretemperaturer under denne terskelen fortsatt være veldig ubehagelige og farlige nok til å kreve klimaanlegg, spesielt for sårbare befolkningsgrupper», sa Sherman. «Så dette er sannsynligvis en undervurdering av hvor mye klimaanlegg folk vil trenge i fremtiden.»
Teamet så på to fremtider – én der utslippene av klimagasser øker betydelig fra dagens gjennomsnitt, og en middelmådig fremtid der utslippene reduseres, men ikke kuttes helt.
I en fremtid med høye utslipp anslo forskerteamet at 99 % av bybefolkningen i India og Indonesia vil trenge klimaanlegg. I Tyskland, et land med et historisk temperert klima, anslo forskerne at så mye som 92 % av befolkningen vil trenge klimaanlegg ved ekstreme varmehendelser. I USA vil omtrent 96 % av befolkningen trenge klimaanlegg.
Høyinntektsland som USA er bedre forberedt på selv den dystreste fremtid. For tiden har rundt 90 % av befolkningen i USA tilgang til klimaanlegg, sammenlignet med 9 % i Indonesia og bare 5 % i India.
Selv om utslippene reduseres, vil India og Indonesia fortsatt trenge å distribuere klimaanlegg for henholdsvis 92 % og 96 % av bybefolkningen.
Mer vekselstrøm vil kreve mer strøm. Ekstreme hetebølger belaster allerede strømnett over hele verden, og den massive økte etterspørselen etter vekselstrøm kan presse nåværende systemer til bristepunktet. I USA, for eksempel, står klimaanlegg allerede for mer enn 70 % av den maksimale strømbehovet i boliger på ekstremt varme dager i noen stater.
«Hvis du øker etterspørselen etter vekselstrøm, har det også stor innvirkning på strømnettet», sa Sherman. «Det legger belastning på nettet fordi alle kommer til å bruke vekselstrøm samtidig, noe som påvirker den maksimale etterspørselen etter strøm.»
«Når man planlegger fremtidens kraftsystemer, er det tydelig at man ikke bare kan skalere opp dagens etterspørsel, spesielt ikke for land som India og Indonesia», sa McElroy. «Teknologier som solenergi kan være spesielt nyttige for å håndtere disse utfordringene, ettersom den tilsvarende tilbudskurven bør korrelere godt med disse sommerperiodene med høy etterspørsel.»
Andre strategier for å dempe økt strømbehov inkluderer avfuktere, som bruker betydelig mindre strøm enn klimaanlegg. Uansett løsning er det tydelig at ekstrem varme ikke bare er et problem for fremtidige generasjoner.
«Dette er et problem akkurat nå», sa Sherman.
Holtop er den ledende produsenten i Kina som spesialiserer seg på produksjon av luft-til-luft-varmegjenvinningsutstyr. De har vært dedikert til forskning og teknologiutvikling innen varmegjenvinningsventilasjon og energisparende luftbehandlingsutstyr siden 2002. Hovedproduktene inkluderer energigjenvinningsventilatorer ERV/HRV, luftvarmevekslere, luftbehandlingsenheter, AHU og luftrensesystemer. I tillegg kan Holtops profesjonelle prosjektløsningsteam også tilby tilpassede HVAC-løsninger for ulike bransjer.
For mer informasjon, vennligst besøk:https://www.seas.harvard.edu
Publisert: 07.09.2022
