Global kulleterspørsel ventes å holde seg på rekordnivåer i 2023

Globalt kullforbruk IEA gasspriser Russlands invasjon av Ukraina kullbehov ren energi energieffektivitet

Det globale kullforbruket steg til et nytt rekordhøyt nivå i 2022 og vil holde seg nær dette rekordnivået i år ettersom sterk vekst i Asia for både kraftproduksjon og industrielle applikasjoner overgår nedgangen i USA og Europa, ifølge IEAs siste markedsoppdatering.

Kullforbruket i 2022 økte med 3,3 % til 8,3 milliarder tonn, noe som satte ny rekord, ifølge IEAs midtårsrapport om kullmarkedet, som ble publisert i dag. I 2023 og 2024 vil sannsynligvis små nedganger i kullkraftproduksjon bli oppveid av økning i industriell bruk av kull, spår rapporten, selv om det er store variasjoner mellom geografiske regioner.

Kina, India og sørøstasiatiske land forventes til sammen å stå for 3 av 4 tonn kull som forbrukes på verdensbasis i 2023. I EU var veksten i kulletterspørselen minimal i 2022, ettersom en midlertidig økning i kullkraftproduksjon nesten ble oppveid av lavere bruk i industrien. Europeisk kullbruk forventes å falle kraftig i år etter hvert som fornybar energi utvides, og kjernekraft og vannkraft delvis kommer seg etter de siste nedgangene. I USA forsterkes også overgangen bort fra kull av lavere naturgasspriser.

Etter tre turbulente år preget av Covid-19-sjokket i 2020, den sterke oppgangen etter pandemien i 2021 og uroen forårsaket av Russlands invasjon av Ukraina i 2022, har kullmarkedene så langt returnert til mer forutsigbare og stabile mønstre i 2023. Den globale kulleterspørselen anslås å ha vokst med omtrent 1,5 % i første halvdel av 2023 til totalt omtrent 4,7 milliarder tonn, løftet av en økning på 1 % i kraftproduksjon og 2 % i industriell bruk utenfor kraftsektoren.

Etter region falt kulletterspørselen raskere enn tidligere forventet i første halvdel av året i USA og EU – med henholdsvis 24 % og 16 %. Etterspørselen fra de to største forbrukerne, Kina og India, økte imidlertid med over 5 % i løpet av første halvdel, noe som mer enn oppveide nedgangen andre steder.

Globalt kullforbruk IEA gasspriser Russlands invasjon av Ukraina kullbehov ren energi energieffektivitet

«Kull er den største enkeltkilden til karbonutslipp fra energisektoren, og i Europa og USA har veksten av ren energi ført til en strukturell nedgang i kullbruken», sa IEAs direktør for energimarkeder og sikkerhet, Keisuke Sadamori. «Men etterspørselen er fortsatt sta høy i Asia, selv om mange av disse økonomiene har økt fornybare energikilder betydelig. Vi trenger større politiske tiltak og investeringer – støttet av sterkere internasjonalt samarbeid – for å drive en massiv økning i ren energi og energieffektivitet for å redusere kulletterspørselen i økonomier der energibehovet vokser raskt.»

Flyttingen av kulletterspørselen til Asia fortsetter. I 2021 sto Kina og India allerede for to tredjedeler av det globale forbruket, noe som betyr at de til sammen brukte dobbelt så mye kull som resten av verden til sammen. I 2023 vil andelen deres være nær 70 %. Til sammenligning representerer USA og EU – som til sammen sto for 40 % for tre tiår siden og over 35 % ved begynnelsen av dette århundret – mindre enn 10 % i dag.

Den samme splittelsen observeres på produksjonssiden. De tre største kullprodusentene – Kina, India og Indonesia – produserte alle rekordmengder i 2022. I mars 2023 satte både Kina og India nye månedlige rekorder, der Kina passerte 400 millioner tonn for andre gang noensinne og India passerte 100 millioner tonn for første gang. Også i mars eksporterte Indonesia nesten 50 millioner tonn, et volum som aldri har blitt sendt av noe land før. Til sammenligning har USA, en gang verdens største kullprodusent, mer enn halvert produksjonen siden toppen i 2008.

Etter den ekstreme volatiliteten og de høye prisene i fjor, falt kullprisene i første halvdel av 2023 til samme nivåer som sommeren 2021, drevet av rikelig tilbud og lavere naturgasspriser. Termisk kull ble igjen priset lavere enn kokskull, og den store premien for australsk kull ble mindre etter at det forstyrrende La Niña-været som hadde hemmet produksjonen, lettet. Russisk kull har funnet nye avsetningsmuligheter etter å ha blitt utestengt i Europa, men ofte med betydelige rabatter.

Billigere kull har gjort import mer attraktivt for noen prisfølsomme kjøpere. Kinesisk import har nesten doblet seg i første halvdel av dette året, og den globale kullhandelen i 2023 forventes å vokse med mer enn 7 %, noe som overgår den generelle etterspørselsveksten, og nærme seg rekordnivåene fra 2019. Sjøtransportert kullhandel i 2023 kan godt overgå rekorden på 1,3 milliarder tonn satt i 2019.


Publisert: 03.08.2023