EUs planlagte forbud mot hele PFAS-gruppen av stoffer ville sette mange industrielle prosesser i fare – spesielt teknologiene i energiomstillingen.Mange gründere fra maskin- og anleggsbransjen etterlyser forbudet og et differensiert syn på stoffene.
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er mye brukt i industriell produksjon, spesielt der ekstreme forhold råder: høye temperaturer, sterk slitasje eller aggressive kjemiske forhold.Dette gjør dem uunnværlige for viktige teknologier i energisystemendring, for eksempel produksjon av brenselceller, varmepumper, solcelleanlegg eller hydrogenelektrolysatorer.Et så omfattende PFAS-forbud på rundt 10.000 kjemiske stoffer, som EU nå planlegger på grunn av miljøfarer på området forbrukerprodukter (skivoks, teflonpanner eller friluftsjakker), ville derfor ha en ødeleggende effekt i hele industrien.Det ville være like overdrevet som det ville være uberettiget.Dette fordi en hel serie PFAS, de såkalte «polymers of low concern», ikke er en fare for miljøet ifølge OECD og derfor må unntas fra et forbud, krever VDMA i et nytt posisjonspapir.
"På denne måten støtter foreningen også tilnærmingen tatt i Storbritannia. Med de 10 000 stoffene er alt klumpet sammen, selv om de ulike PFAS-gruppene er svært forskjellige," advarer Dr. Sarah Brückner, leder for VDMA Environmental Affairs and Sustainability."Vi bør ta utgangspunkt i Storbritannia og se på stoffgruppene på en differensiert måte."
Som et resultat vil det planlagte forbudet bety at europeiske produsenter må klare seg uten PFAS, mens konkurrenter fra ikke-europeiske land kan fortsette å bruke stoffene og dermed oppnå betydelige konkurransefortrinn.»
I tillegg ville EU skutt seg selv i foten med dette forbudet.Dette er fordi det ikke finnes noen standardisert analysemetode for å identifisere produkter som inneholder PFAS som importeres til Europa.Det er også mangel på tilsvarende informasjon i leverandørkjedene.– Som et resultat vil det planlagte forbudet bety at europeiske produsenter må klare seg uten PFAS, mens konkurrenter fra ikke-europeiske land kan fortsette å bruke stoffene og dermed oppnå betydelige konkurransefortrinn, forklarer Dr Brückner.
VDMA krever derfor:
· En differensiert regulering av PFAS-stoffer, i undergrupper som er vitenskapelig vurdert separat,
· et generelt unntak fra forbudet for polymerer som har vist seg å være ufarlige,
· et unntak for industrielle applikasjoner der krav til sikker håndtering kan finnes og implementeres,
· et unntak fra forbudet for PFAS-produkter som ikke kommer i kontakt med miljøet (for eksempel fordi de er installert inne i en maskin),
· en betydelig lengre overgangsperiode frem til forbudet trer i kraft enn de 18 månedene som er planlagt,
· en mye lengre eller ubestemt periode hvor PFAS-stoffer kan brukes til reserve- og slitedeler til maskiner og utstyr som allerede er på markedet.
Innleggstid: 29. mai 2023