EUs planlagte forbud mot hele PFAS-gruppen av stoffer vil sette mange industrielle prosesser i fare – spesielt teknologiene i energiomstillingen. Mange gründere fra maskin- og anleggssektoren etterlyser en opphør av forbudet og et differensiert syn på stoffene.
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er mye brukt i industriell produksjon, spesielt der ekstreme forhold råder: høye temperaturer, sterk slitasje eller aggressive kjemiske forhold. Dette gjør dem uunnværlige for viktige teknologier for endring av energisystemet, for eksempel produksjon av brenselceller, varmepumper, solcelleanlegg eller hydrogenelektrolysører. Et så omfattende PFAS-forbud mot rundt 10 000 kjemiske stoffer, som EU nå planlegger på grunn av miljøfarer innen forbrukerprodukter (skismøring, teflonpanner eller friluftsjakker), ville derfor ha en ødeleggende effekt i hele industrien. Det ville være like overdrevet som det ville være uberettiget. Dette er fordi en hel rekke PFAS, de såkalte «polymerene med lav bekymring», ikke er en fare for miljøet ifølge OECD og derfor må unntas fra et forbud, krever VDMA i et nytt posisjonsdokument.
«På denne måten støtter foreningen også tilnærmingen som er tatt i Storbritannia. Med de 10 000 stoffene blir alt klumpet sammen, selv om de ulike PFAS-gruppene er svært forskjellige», advarer dr. Sarah Brückner, leder for VDMAs miljø- og bærekraftsavdeling. «Vi bør ta utgangspunkt i Storbritannia og se på stoffgruppene på en differensiert måte.»
Som et resultat av dette ville det planlagte forbudet bety at europeiske produsenter må klare seg uten PFAS, mens konkurrenter fra ikke-europeiske land kan fortsette å bruke stoffene og dermed oppnå betydelige konkurransefortrinn.
I tillegg ville EU skyte seg selv i foten med dette forbudet. Dette skyldes at det ikke finnes noen standardisert analysemetode for å identifisere produkter som inneholder PFAS og importeres til Europa. Det mangler også tilsvarende informasjon i forsyningskjedene. «Som et resultat av dette vil det planlagte forbudet bety at europeiske produsenter må klare seg uten PFAS, mens konkurrenter fra ikke-europeiske land kan fortsette å bruke stoffene og dermed oppnå betydelige konkurransefortrinn», forklarer dr. Brückner.
VDMA krever derfor:
· En differensiert regulering av PFAS-stoffer, i undergrupper som er vitenskapelig evaluert separat,
· et generelt unntak fra forbudet for polymerer som har vist seg å være ufarlige,
· et unntak for industrielle anvendelser der krav til sikker håndtering kan finnes og implementeres,
· et unntak fra forbudet for PFAS-produkter som ikke kommer i kontakt med miljøet (for eksempel fordi de er installert inne i en maskin),
· en betydelig lengre overgangsperiode frem til forbudet trer i kraft enn de planlagte 18 månedene,
· en mye lengre eller ubestemt periode der PFAS-stoffer kan brukes til reservedeler og slitedeler til maskiner og utstyr som allerede er på markedet.
Publisert: 29. mai 2023
