Forskere og politikere sier at vi står overfor en planetarisk krise på grunn av klimaendringer.
Men hva er bevisene for global oppvarming, og hvordan vet vi at den er forårsaket av mennesker?
Hvordan vet vi at verden blir varmere?
Planeten vår har blitt raskt varmere siden den industrielle revolusjonens begynnelse.
Gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten har steget med omtrent 1,1 °C siden 1850. Dessuten har hvert av de siste fire tiårene vært varmere enn noen av de forutgående, siden midten av 1800-tallet.
Disse konklusjonene kommer fra analyser av millioner av målinger samlet inn i forskjellige deler av verden. Temperaturavlesningene samles inn av værstasjoner på land, på skip og av satellitter.
Flere uavhengige forskerteam har kommet til samme resultat – en temperaturøkning som sammenfaller med starten på industrialiseringen.
Forskere kan rekonstruere temperatursvingninger enda lenger tilbake i tid.
Treringer, iskjerner, innsjøsedimenter og koraller registrerer alle en signatur av tidligere klima.
Dette gir sårt tiltrengt kontekst til den nåværende oppvarmingsfasen. Faktisk anslår forskere at jorden ikke har vært så varm på omtrent 125 000 år.
Hvordan vet vi at mennesker er ansvarlige for global oppvarming?
Drivhusgasser – som fanger solens varme – er den avgjørende koblingen mellom temperaturøkning og menneskelig aktivitet. Den viktigste er karbondioksid (CO2), på grunn av dens store mengde i atmosfæren.
Vi kan også se at det er CO2 som fanger solens energi. Satellitter viser at mindre varme fra jorden slipper ut i rommet på nøyaktig de bølgelengdene der CO2 absorberer utstrålt energi.
Forbrenning av fossilt brensel og felling av trær fører til utslipp av denne klimagassen. Begge aktivitetene eksploderte etter 1800-tallet, så det er ikke overraskende at atmosfærisk CO2 økte i samme periode.
Det finnes en måte vi definitivt kan vise hvor denne ekstra CO2-en kom fra. Karbonet som produseres ved forbrenning av fossilt brensel har en særegen kjemisk signatur.
Både årringer og polaris registrerer endringer i atmosfærisk kjemi. Når de undersøkes, viser de at karbon – spesielt fra fossile kilder – har økt betydelig siden 1850.
Analyser viser at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ikke steg over 300 ppm (parts per million) i løpet av 800 000 år. Men siden den industrielle revolusjonen har CO2-konsentrasjonen steget til sitt nåværende nivå på nesten 420 ppm.
Datasimuleringer, kjent som klimamodeller, har blitt brukt til å vise hva som ville ha skjedd med temperaturene uten de enorme mengdene klimagasser som mennesker slipper ut.
De avslører at det ville ha vært lite global oppvarming – og muligens noe avkjøling – i løpet av det 20. og 21. århundre, hvis bare naturlige faktorer hadde påvirket klimaet.
Bare når menneskelige faktorer introduseres, kan modellene forklare temperaturøkninger.
Hvilken innvirkning har mennesker på planeten?
Det er spådd at den oppvarmingen jorden allerede har opplevd vil føre til betydelige endringer i verden rundt oss.
Observasjoner av disse endringene i den virkelige verden samsvarer med mønstre forskere forventer å se med menneskeskapt oppvarming. De inkluderer:
***Isdekkene på Grønland og Antarktis smelter raskt
***Antall værrelaterte katastrofer har økt med en faktor på fem over 50 år
***Det globale havnivået steg med 20 cm i løpet av forrige århundre og stiger fortsatt
***SSiden 1800-tallet har havene blitt omtrent 40 % surere, noe som påvirker livet i havet.
Men var det ikke varmere før?
Det har vært flere varme perioder i løpet av jordens fortid.
For rundt 92 millioner år siden var temperaturene for eksempel så høye at det ikke fantes noen polare iskapper, og krokodillelignende skapninger levde så langt nord som i det kanadiske Arktis.
Det burde imidlertid ikke trøste noen, siden det ikke var mennesker i nærheten. Havnivået var til tider 25 meter høyere enn i dag. En stigning på 5–8 meter anses som nok til å sette de fleste av verdens kystbyer under vann.
Det finnes rikelig med bevis for masseutryddelser av liv i disse periodene. Og klimamodeller antyder at tropene til tider kan ha blitt «døde soner», for varme for de fleste arter til å overleve.
Disse svingningene mellom varmt og kaldt har blitt forårsaket av en rekke fenomener, inkludert måten jorden vingler på når den går i bane rundt solen over lange perioder, vulkanutbrudd og kortsiktige klimasykluser som El Niño.
I mange år har grupper av såkalte klima-"skeptikere" sådd tvil om det vitenskapelige grunnlaget for global oppvarming.
Imidlertid er så godt som alle forskere som publiserer regelmessig i fagfellevurderte tidsskrifter nå enige om de nåværende årsakene til klimaendringer.
En viktig FN-rapport utgitt i 2021 sa at det «er utvetydig at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havene og landjorden».
For mer informasjon, se:https://www.bbc.com/news/science-environment-58954530
Publisert: 20. oktober 2022
