OVERSIKT OVER FORURENSENDE STOFFER I HJEM SOM ER MÅLT
Hundrevis av kjemikalier og forurensende stoffer er målt i innendørs boligmiljø. Målet med denne delen er å oppsummere eksisterende data om hvilke forurensende stoffer som finnes i boliger og konsentrasjonene av disse.
DATA OM KONSENTRASJONER AV FORURENSENDE STOFFER I HJEM
Søvn og eksponering
Eksponering i hjemmet utgjør hoveddelen av eksponeringen for luftbårne forurensninger som oppleves gjennom et menneskes levetid. De kan utgjøre fra 60 til 95 % av vår totale livstidseksponering, hvorav 30 % skjer når vi sover. Eksponeringer kan endres ved å kontrollere kilder til forurensninger, lokal fjerning eller fangst av dem ved utslippspunktet, generell ventilasjon med uforurenset luft, samt filtrering og luftrensing. Kortsiktig og langvarig eksponering for luftbårne forurensninger innendørs kan skape risiko for akutte helseproblemer som irritasjon eller forverring av astma- og allergisymptomer, for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og luftveisproblemer, og kan øke risikoen for for tidlig død. Det finnes en rekke ikke-luftbårne forurensninger i innemiljøet, som ftalater i bunnfallende støv og hormonforstyrrende stoffer i solkrem, men siden disse ikke påvirkes av ventilasjonsstandarder, vil de ikke bli dekket i denne Technoten.
Innendørs / utendørs
Eksponering i hjem har ulik opprinnelse. De luftbårne forurensningene som utgjør denne eksponeringen har kilder utendørs og innendørs. Forurensninger med kilder utendørs trenger inn i bygningskonvolutten gjennom sprekker, hull, spor og lekkasjer, samt gjennom åpne vinduer og ventilasjonssystemer. Eksponering for disse forurensningene forekommer også utendørs, men har mye kortere varighet enn eksponering innendørs på grunn av menneskelige aktivitetsmønstre (Klepeis et al. 2001). Det finnes også en rekke innendørs forurensningskilder. Innendørs forurensningskilder kan slippe ut konstant, episodisk og periodisk. Kilder inkluderer møbler og produkter, menneskelige aktiviteter og innendørs forbrenning. Eksponering for disse forurensningskildene forekommer bare innendørs.
Utendørs forurensningskilder
De viktigste kildene til forurensende stoffer med utendørs opprinnelse inkluderer forbrenning av drivstoff, trafikk, atmosfæriske transformasjoner og vegetasjonsaktiviteter fra planter. Eksempler på forurensende stoffer som slippes ut på grunn av disse prosessene inkluderer partikler, inkludert pollen; nitrogenoksider; organiske forbindelser som toluen, benzen, xylener og polysykliske aromatiske hydrokarboner; og ozon og dets produkter. Et spesifikt eksempel på et forurensende stoff med utendørs opprinnelse er radon, en naturlig radioaktiv gass som slippes ut fra jordsmonn og som trenger inn i bygningskonstruksjonen gjennom sprekker i ytterkledningen og andre åpninger. Risikoen for eksponering for radon er en stedsavhengig betingelse for den geologiske strukturen på stedet der bygningen er konstruert. Radonreduksjon vil ikke bli diskutert i hoveddelen av denne TechNote. Metoder for radonreduksjon, uavhengig av ventilasjonsstandarder, har blitt grundig undersøkt andre steder (ASTM 2007, WHO 2009). De viktigste kildene til forurensende stoffer med innendørs opprinnelse inkluderer mennesker (f.eks. bioavløp) og deres aktiviteter knyttet til hygiene (f.eks. bruk av aerosolprodukter), rengjøring av hus (f.eks. bruk av klorerte og andre rengjøringsprodukter), matlaging (f.eks. utslipp av matpartikler) osv.; byggematerialer, inkludert møbler og dekorasjonsmaterialer (f.eks. formaldehydutslipp fra møbler); tobakksrøyking og forbrenningsprosesser som skjer innendørs, samt kjæledyr (f.eks. allergener). Feilhåndtering av installasjoner, som feil vedlikeholdte ventilasjons- eller varmesystemer, kan også bli viktige kilder til forurensende stoffer med innendørs opprinnelse.
Innendørs forurensningskilder
Forurensningene som er målt i boliger er oppsummert nedenfor for å identifisere de som har vært allestedsnærværende, og de som har de høyeste målte gjennomsnitts- og toppkonsentrasjonene. To indikatorer som beskriver forurensningsnivået brukes til å adressere både kronisk og akutt eksponering. I de fleste tilfeller vektes de målte dataene etter antall målinger, som i mange tilfeller er i antall boliger. Utvalget er basert på dataene rapportert av Logue et al. (2011a) som gjennomgikk 79 rapporter og samlet en database med sammendragsstatistikk for hvert forurensende stoff rapportert i disse rapportene. Dataene fra Logue ble sammenlignet med de få rapportene som ble publisert senere (Klepeis et al. 2001; Langer et al. 2010; Beko et al. 2013; Langer og Beko 2013; Derbez et al. 2014; Langer og Beko 2015).
DATA OM FOREKOMST AV Mugg/FUKT
Visse forhold innendørs, f.eks. for høye fuktighetsnivåer som påvirkes av ventilasjon, kan også føre til muggsopputvikling som kan avgi forurensende stoffer, inkludert organiske forbindelser, partikler, allergener, sopp og mugg, og andre biologiske forurensninger, smittsomme arter og patogener. Fuktighetsinnholdet i luften (relativ fuktighet) er en viktig faktor som endrer eksponeringen vår i hjemmene. Fuktighet er ikke og bør ikke betraktes som et forurensende stoff. Imidlertid kan for høye eller for lave fuktighetsnivåer endre eksponeringer og/eller starte prosesser som kan føre til forhøyede eksponeringsnivåer. Derfor bør fuktighet vurderes i sammenheng med eksponeringer i hjem og helse. Mennesker og deres aktiviteter innendørs er vanligvis hovedkilder til fuktighet innendørs, med mindre det er større konstruksjonsfeil som forårsaker lekkasjer eller inntrengning av fuktighet fra omgivelsesluften. Fuktighet kan også bringes innendørs gjennom infiltrerende luft eller gjennom dedikerte ventilasjonssystemer.
BEGRENSET INFORMASJON OM KONSENTRASJONER AV LUFTFORSURENSENDE STOFFER
Flere studier har målt innendørskonsentrasjoner av luftbårne forurensninger i boliger. De mest vanlige målte flyktige organiske forbindelsene [gruppert og sortert etter antall studier i synkende rekkefølge] var: [toluen], [benzen], [etylbenzen, m,p-xylener], [formaldehyd, styren], [1,4-diklorbenzen], [o-xylen], [alfa-pinen, kloroform, tetrakloreten, trikloreten], [d-limonen, acetaldehyd], [1,2,4-trimetylbenzen, metylenklorid], [1,3-butadien, dekan] og [aceton, metyl-tert-butyleter]. Tabell 1 viser utvalget av flyktige organiske forbindelser fra Logue et al. (2011), en studie som samlet data fra 77 studier som målte luftbårne ikke-biologiske forurensninger i boliger i industrialiserte land. Tabell 1 rapporterer den vektede gjennomsnittskonsentrasjonen og 95. persentilkonsentrasjonen fra tilgjengelige studier for hvert forurensende stoff. Disse nivåene kan sammenlignes med den målte konsentrasjonen av totale flyktige organiske forbindelser (TVOC-er) som noen ganger rapporteres av studier som utfører målinger i bygninger. Nyere rapporter fra svensk bygningsmasse viser gjennomsnittlige TVOC-nivåer på 140 til 270 μg/m3 (Langer og Becko 2013). De potensielle kildene til allestedsnærværende flyktige organiske forbindelser og forbindelsene med høyest konsentrasjon presenteres i tabell 4.
Tabell 1: VOC-er målt i boligmiljøer med høyest gjennomsnittlig og 95. persentilkonsentrasjon i μg/m³ (data fra Logue et al., 2011)1,2
De vanligste semi-flyktige organiske forbindelsene (SVOC-er) [gruppert og sortert etter antall studier i synkende rekkefølge] var: naftalen; pentabromdifenyletere (PBDE-er), inkludert PBDE100, PBDE99 og PBDE47; BDE 28; BDE 66; benzo(a)pyren og indeno(1,2,3,cd)pyren. Det er også målt en rekke andre SVOC-er, inkludert ftalatestere og polysykliske aromatiske hydrokarboner, men på grunn av de kompliserte analytiske kravene blir de ikke alltid målt og rapporteres derfor bare sporadisk. Tabell 2 viser utvalget av semi-flyktige organiske forbindelser med målevektet gjennomsnittskonsentrasjon fra alle tilgjengelige studier og med den høyeste toppkonsentrasjonen sammen med det rapporterte konsentrasjonsnivået. Det kan observeres at konsentrasjonene er minst én størrelsesorden lavere enn for VOC-er. De potensielle kildene til vanlige semi-flyktige organiske forbindelser og forbindelsene med den høyeste konsentrasjonen er presentert i tabell 4.
Tabell 2: SVOC-er målt i boligmiljøer med høyest gjennomsnittlig og høyest målt konsentrasjon i μg/m3 (data fra Logue et al., 2011)1,2
Tabell 3 viser konsentrasjonene og 95. persentilen for andre forurensende stoffer, inkludert karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og partikulært materiale (PM) med størrelsesfraksjon lavere enn 2,5 μm (PM2,5) og ultrafine partikler (UFP) med størrelse lavere enn 0,1 μm, samt svovelheksafluorid (SO2) og ozon (O3). Potensielle kilder til disse forurensende stoffene er gitt i tabell 4.
Tabell 3: Konsentrasjon av utvalgte forurensende stoffer målt i boligmiljøer i μg/m3 (data fra Logue et al. (2011a) og Beko et al. (2013))1,2,3
Figur 2: Mugg på badet
Kilder til biologiske forurensninger
Det har blitt målt en rekke biologiske forurensninger i hjem, spesielt i studier av mugg og fuktighet i hjem, assosiert med soppproliferasjon og bakterieaktivitet, samt frigjøring av allergener og mykotoksiner. Eksempler inkluderer Candida, Aspergillus, Pennicillum, ergosterol, endotoksiner og 1-3β-d-glukaner. Tilstedeværelse av kjæledyr eller spredning av husstøvmidd kan også føre til forhøyede nivåer av allergener. Typiske innendørskonsentrasjoner av sopp i hjem i USA, Storbritannia og Australia er observert å variere fra 102 til 103 kolonidannende enheter (CFU) per m3 og så høye som 103 til 105 CFU/m3 i spesielt fuktskadede miljøer (McLaughlin 2013). De målte mediannivåene av hundeallergener (Can f 1) og katteallergener (Fel d 1) i franske hus var under kvantifiseringsgrensen på henholdsvis 1,02 ng/m3 og 0,18 ng/m3, mens 95 %-persentilkonsentrasjonen var henholdsvis 1,6 ng/m3 og 2,7 ng/m3 (Kirchner et al. 2009). Middallergener i madrasser målt i 567 boliger i Frankrike var 2,2 μg/g og 1,6 μg/g for henholdsvis Der f 1- og Der p 1-allergener, mens de tilsvarende 95 %-persentilnivåene var 83,6 μg/g og 32,6 μg/g (Kirchner et al. 2009). Tabell 4 viser de viktigste kildene knyttet til utvalgte forurensninger som er listet opp ovenfor. Det skilles, om mulig, mellom om kildene befinner seg innendørs eller utendørs. Det er tydelig at forurensningene i boliger kommer fra mange kilder, og det ville være ganske utfordrende å identifisere én eller to kilder som hovedsakelig er ansvarlige for forhøyede eksponeringer.
Tabell 4: Viktigste forurensende stoffer i boliger med tilhørende opprinnelseskilder; (O) indikerer kilder utendørs og (I) kilder innendørs
Figur 3: Maling kan være en kilde til forskjellige forurensende stoffer
Publisert: 17. september 2021
