Den 16. mai ble den 14. IEA-varmepumpekonferansen åpnet! 400 deltakere fra 25 forskjellige land deltok på konferansen. Thomas Fleckl – leder av den internasjonale organisasjonskomiteen, Brian Fricke – leder av den internasjonale organisasjonskomiteen og Ramachandran Narayanamurthy – nestleder for bygningsteknologikontoret ved det amerikanske energidepartementet introduserte åpningssesjonen og ønsket alle konferansedeltakerne velkommen.
Deretter fulgte en policysesjon med tre presentasjoner på høyt nivå. Den første ble holdt av Fatih Birol, administrerende direktør for Det internasjonale energibyrået (IEA). Han åpnet med å si at gjennom de 40 årene varmepumpekonferansen har blitt arrangert, har varmepumper sjelden fått så mye oppmerksomhet fra politikken som i dag. Myndighetene viser interesse for teknologien på grunn av dens mange fordeler – komfort, energieffektivitet, klimabegrensning, kostnadsbesparelser og for noen land også energisikkerhet. En ny ren energiøkonomi dukker opp, raskere enn man kanskje tror. For eksempel vokser varmepumpemarkedene tosifret i mange land. Dr. Birol avslørte at varmepumpeindustrien for noen år siden klaget over at de ikke hadde nok budsjett. Nå klager de over at de har problemer med å håndtere alle innkommende bestillinger.
Varmepumper er i ferd med å bli den viktigste oppvarmingsteknologien for mange beslutningstakere. IEA er veldig glade for å se den tosifrede veksten rundt om i verden, men erkjenner at potensialet er mye høyere. Fatih Birol avsluttet talen sin med å takke Technology Collaboration Programme on Heat Pumping Technologies (HPT TCP), som i over 40 år har samlet akademia, industri, marked og politikk – «selv den gang varmepumper ikke var en stjerne i energifilmen ...» – for deres sta og konsekvente innsats for å gjøre varmepumpene i dag til en viktig del av overgangen til ren energi.
Den andre presentatøren under åpningssesjonen til plenum var Jennifer Granholm, USAs energiminister. Hun påpekte at varmepumper er et viktig verktøy for dekarbonisering, men også for rettferdighet, for helse og inneluftkvalitet, og sist, men ikke minst, for energisikkerhet, «noe de europeiske vennene vet bedre enn alle andre ...». Europeerne har bygget opp varmepumpemarkedet i årevis og har utviklet teknologien, til og med bevist teknologiens effektivitet i de kaldeste klimaene. Nå følger forbrukerne i USA etter, og det er en klar trend at amerikanske forbrukere velger varmepumper fremfor varmeovner. Granholm forsikret om at denne trenden er i ferd med å ta av, ettersom USA nå tilbyr omfattende støtteordninger til husholdninger som bytter til varmepumper, spesielt til lavinntektsfamilier. Ressursene i lovforslagene som Biden-administrasjonen har lansert, gir en stor mulighet for varmepumpeindustrien. Dette vil resultere i økt ytelse, reduserte kostnader og at varmepumper blir enklere å distribuere. Granholm sa at hun trodde at innovasjon hvor som helst fører til fremskritt overalt, og at deres erfaringer fra engasjementet i IEAs teknologiske samarbeidsprogrammer er at vi innoverer raskere når vi jobber sammen. Hun pekte på to kritiske områder for forskning og innovasjon for USA. Det første er kjølemidler. Nå som USA endelig har ratifisert Kigali-avtalen, er de forpliktet til å kutte ned på kjølemidler med høyt GWP. Det andre området er varmepumper for kaldt klima. Det amerikanske energidepartementet har lansert en konkurranse for å innovere nye løsninger. Granholm avsluttet talen sin med å takke alle som kom til Chicago for å utveksle kunnskap om denne viktige teknologien.
Den tredje og siste politiske talen ble holdt av Mechthild Wörsdörfer, visedirektør for energi i Europakommisjonen. Mechthild Wörsdörfer snakket om den europeiske politikken for varmepumper og hvordan den leverer på flere av de energirelaterte målene. Hun startet med å minne publikum om energikrisen som rammet Europa i fjor og varmepumpenes rolle i REPowerEU, den felles energipolitiske handlingen som en respons på Russlands invasjon av Ukraina. Varmepumpeteknologi er et av de viktigste verktøyene for å få slutt på avhengigheten av gass, først og fremst fra Russland. Varmepumper er imidlertid ikke bare viktige for energisikkerhet, men også for klimaet, for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Hun uttalte at i Europa må varmepumpen bli den nye kjelen. Dette er fullt mulig. Vi har allerede land i Europa, som Sverige, der varmepumper er det vanligste varmesystemet for eneboliger. For å oppnå dette trenger vi regulatoriske tiltak, investeringsstøtte, faglærte arbeidere, mer forskning og innovasjon og kommunikasjon. Derfor er det et utmerket eksempel på når man kan samle alle ekspertene på en internasjonal konferanse for å kommunisere om fremdriften. Mechthild Wörsdörfer avsluttet presentasjonen sin med å informere om handlingsplanen for varmepumper, i tråd med energipolitikken og den nylig lanserte nullutslippsloven (Net Zero Industry Act), som er under utvikling akkurat nå og forhåpentligvis lanseres før årets slutt.
Deretter holdt Stephan Renz, styreleder for teknologisamarbeidsprogrammet for varmepumpeteknologier, en kort presentasjon om programmet og dets nylig lanserte strategiske arbeidsplan.
Den tekniske delen av plenumsåpningen fulgte etter den politiske sesjonen. Denne inkluderte tre presentasjoner. En av Min Soo Kim, president for IIRs generalkonferanse og professor ved Seoul National University, som snakket om varmepumperelaterte aktiviteter ved International Institute of Refrigeration (IIR). Den andre talen ble holdt av professor Reinhard Radermacher fra University of Maryland, som snakket om fremtiden for varmepumpekomponenter, som kompressorer og varmevekslere. Den avsluttende presentasjonen ble holdt av David Porter, visepresident for elektrifisering og bærekraftig energistrategi ved Electric Power Research Institute (EPRI), som utdypet den fremtidige effekten av akselerert utplassering av varmepumper på strømnettet i USA.
Publisert: 24. mai 2023
