Viktigheten av inneluftkvalitet

En nyhet fra CCTV (China Central Television) om «Jiangsus boligdesignstandarder revidert: alle boliger bør ha et friskluftsystem» fanget vår oppmerksomhet nylig, og minner oss om hvor viktig innendørs luftkvalitet er i Europa, og det samme gjelder her i Kina nå.

Epidemien fikk folk til å være mer oppmerksomme på inneluftkvaliteten. Derfor krever standarden at hvert hus skal være utstyrt med et organisert friskluftventilasjonssystem.

I mellomtiden implementerer ESD, Cohesion og Riverside Investment & Development et toppmoderne program for inneluftkvalitet (IAQ) i sommer. Den første bygningen som skal være vertskap for programmet blir Chicagos 150 North Riverside.

Dette samarbeidsprogrammet vil gi beboerne forbedret sikkerhet, komfort og trygghet når de kommer tilbake til bygningen under COVID-19-pandemien. Programmet kombinerer på en helhetlig måte sekundærluftrensing, det mest avanserte kommersielle filtreringssystemet på markedet, ventilasjonsrater som betydelig overgår nasjonale standarder, og måling og verifisering av inneluftkvalitet og forurensende stoffer døgnet rundt, året rundt.

Så i dag skal vi snakke litt om ventilasjon.

Det finnes tre metoder som kan brukes for å ventilere en bygning: naturlig ventilasjon,

avtrekksventilasjon og varme-/energigjenvinningsventilasjon

Naturlig ventilasjon

Ettersom naturlig ventilasjon er basert på trykkforskjeller skapt av forskjeller i temperatur og vindhastighet, kan noen forhold skape trykkprofiler som reverserer luftstrømmene, og potensielt kan avtrekksluftskorpene, som kan være forurenset, bli ruter for tilluft, og dermed spre forurensninger inn i oppholdsrommene.

Under noen værforhold kan strømningen i skorsteinen være reversert (røde piler) i de naturlige ventilasjonssystemene som er avhengige av temperaturforskjell som en drivkraft for ventilasjon.

Dessuten, hvis eieren bruker kjøkkenvifter, kan et sentralstøvsugersystem eller åpne peiser påvirke de ønskede trykkforskjellene negativt fra naturkreftene og reversere strømningene.

1)Avtrekksluft ved normal drift 2) Avtrekksluft ved normal drift 3) Ventilasjonsluft ved normal drift 4) Reversert luftstrøm 5) Overføringsluft på grunn av drift av kjøkkenviften.

Det andre alternativet eravtrekksventilasjon.

Dette alternativet har eksistert siden midten av 1800-tallet og har vært svært populært i både bolig- og næringsbygg. Faktisk har det vært standard i bygninger i flere tiår. Som medfordelerav den mekaniske avtrekksventilasjonen som:

• Konstant ventilasjonshastighet i boligen ved bruk av det tradisjonelle systemet;
• Garantert ventilasjonshastighet i hvert rom med et dedikert mekanisk avtrekkssystem;
• Lite undertrykk i bygningen hindrer fuktinntrengning i konstruksjonen av yttervegger og forhindrer dermed kondens og dermed muggvekst.

Mekanisk ventilasjon innebærer imidlertid også noenulemperlike:

• Luftinfiltrasjon gjennom bygningskonvolutten kan skape trekk om vinteren eller spesielt i perioder med sterk vind;
• Det bruker mye energi, men varmegjenvinningen fra avtrekksluften er ikke enkel å implementere. Med stigende energikostnader har dette blitt et stort problem for mange bedrifter eller familier.
• I det tradisjonelle systemet trekkes luften vanligvis ut fra kjøkken, bad og toaletter, og tilluftsluften er ikke jevnt fordelt i soverom og stuer siden de påvirkes av motstanden i rister og rundt innerdører;
• Fordelingen av ventilasjonsluft ute avhenger av lekkasjen i bygningskonvolutten.

Det siste alternativet erenergi-/varmegjenvinningsventilasjon.

Generelt finnes det to måter å redusere energibehovet for ventilasjon på:

• Juster ventilasjonen i henhold til det faktiske behovet;
• Gjenvinn energien fra ventilasjon.

Det finnes imidlertid tre utslippskilder i bygninger som må vurderes:

1. Menneskelige utslipp (CO2, fuktighet, lukt);
2. Utslipp skapt av mennesker (vanndamp på kjøkken, bad osv.);
3. Utslipp fra bygge- og møbelmaterialer (forurensende stoffer, løsemidler, lukt, VOC, osv.).

Energigjenvinningsventilatorer, noen ganger kalt entalpigjenvinningsventilatorer, fungerer ved å overføre varmeenergi og fuktighet fra den gamle inneluften til den innsugne friske luften. Om vinteren ventilerer ERV-en den gamle, varme luften ut; samtidig trekker en liten vifte inn frisk, kjølig luft utenfra. Når den varme luften presses ut av hjemmet ditt, fjerner ERV-en fuktigheten og varmeenergien fra denne luften og forbehandler den innkommende, kjølige friske luften med den. Om sommeren skjer det motsatte: den kalde, gamle luften føres ut, men den avfuktede, utgående luften forbehandler den innkommende, fuktige, varme luften. Resultatet er frisk, forbehandlet, ren luft som kommer inn i luftstrømmen til HVAC-systemet ditt for spredning i hele hjemmet ditt.

Hva kan ha nytte av energigjenvinningsventilasjon, i det minste med følgende punkter:

• Økning i energieffektivitet 

ERV har en varmeveksler som kan varme opp eller kjøle ned innkommende luft ved å overføre varme til eller bort fra utgående luft, slik at den kan hjelpe deg med å spare energi og redusere strømregningene. En energigjenvinningsventilator er en investering, men den vil til slutt betale seg selv ved å redusere kostnader og øke komforten. Den kan til og med øke verdien på huset/kontoret ditt.

• Lengre levetid for HVAC-systemet ditt

ERV kan forbehandle den innkommende friskluften og bidra til å redusere mengden arbeid HVAC-systemet ditt må gjøre, noe som bidrar til å redusere systemets totale energiforbruk.

• Balansert fuktighetsnivå 

Om sommeren bidrar ERV-en til å fjerne overflødig fuktighet fra den innkommende luften; om vinteren tilfører ERV-en nødvendig fuktighet til den tørre, kjølige luften, noe som bidrar til å balansere fuktighetsnivået innendørs.

• Forbedret inneluftkvalitet 

Generelt har energigjenvinningsventilatorer egne luftfiltre for å fange opp forurensende stoffer før de kommer inn i hjemmet ditt og påvirker familiens helse. Når disse enhetene fjerner gammel luft, kvitter de seg også med smuss, pollen, dyreflass, støv og andre forurensninger. De reduserer også flyktige organiske forbindelser (VOC) som benzen, etanol, xylen, aceton og formaldehyd.

I lavenergihus og passivhus er minst 50 % av varmetapene forårsaket av ventilasjon. Eksemplet med passivhus viser at oppvarmingsbehovet bare kan reduseres betydelig ved å bruke energigjenvinning i ventilasjonssystemer.

I et kaldere klima er effekten av energi-/varmegjenvinning enda mer kritisk. Generelt kan nesten nullenergibygninger (påkrevd i EU fra 2021) bare bygges med varme-/energigjenvinningsventilasjon.

.